Oppussingsprosjekt

For en del år siden var syrebeisa furumøbler det hotteste som fantes på markedet. 

Valget var derfor lett den gangen da vi kjøpte oss nye spisestuemøbler. 

Vi var veldig fornøyd med disse møblene inntil for to, tre år siden.....

Etter mange år med de syrebeisa spisestuemøblene begynte jeg å leke med tanken om å kjøpe ny spisestue. Jeg var blitt så ufattelig lei av syrebeisa furu og vinrøde trekk. 

Problemet var at jeg aldri klarte å bli enig med meg selv om hvordan de nye møblene skulle se ut. Skulle det være eik, stål, plast, hvitmalt treverk, honninglasert treverk ...... eller romantisk stil, minimalistisk stil eller chabby chic.....Med andre ord så klarte jeg aldri å bestemme meg.

Det plaget meg også at jeg skulle kvitte meg med møblene som var så solide, med to ileggsplater og som ikke var slitt i det hele tatt.

Så etter noen runder med meg selv tok jeg avgjørelsen; 

"Jeg pusser opp bordet og trekker om stolene".

Som tenkt, så gjort!!

Slik så stolen ut før oppussingsprosjektet begynte. 

Til høyre har jeg pusset første stolen med sandpapir. Litt av en jobb, forresten. 

Seks stoler med masse krinkler og kroker....

                                                                                

Her har jeg tatt bordet ut på terassen og er igang med å pusse ned bordplaten. Møblene var lakket med flere strøk så det tok litt tid å "komme til bunns".

Understellet på bordet er grunnet. Etterpå malte jeg med minst tre strøk maling.

Seks stoler er pusset, grunnet og malt med tre strøk maling:) 

Deretter trakk jeg om seter og rygger i stoff som jeg kjøpte på Stoff og Stil.

Her er vi nesten kommet i mål med oppussingsprosjektet.

Etter at jeg hadde pussa ned bordplata, beisa jeg den med interiørbeis. 

Jeg avsluttet med to strøk matt lakk.

Oppussingsprosjektet er ferdig og vi har fått et helt nytt

spisestuemøblement som vi er kjempefornøyd med.

Jeg tor vi kommer til å ha dette "nye" møblementet like lenge som vi hadde den "gamle utgaven":)))

Ann J

ÅRETS JULEGAVE

 

Tenk å være så heldig å få et hekla pledd i julegave. 

Dette fikk vi av Rikke, vår eldste datter som er 22 år.

Lite visste jeg at hun tok hintet da jeg ymta frempå om at jeg ønska meg et hekla pledd :-)

Nydelige, avstemte farger som passer perfekt til sofaen vår.

Er det rart jeg ble satt helt ut....... ?

Etter hvert har jeg skjønt at jenta har arvet mine interesser for håndarbeid og gleden av å skape noe med hendene. Jeg syns selvfølgelig det er kjempegledelig!!! 

Så får jeg bare leve med at yngste datter ikke helt deler denne interessen, men derimot har arvet sin fars interesse for idrett:-))

Ann J

JULEDUKEN MIN

For ei tid tilbake delte Steinkjerringa historien om juleduken hennes, med oss. Syns det var så godt å lese dette - som om jeg skulle skrevet det selv. For det har seg slik at jeg har min juleduk liggende i skapet, ikke helt ferdig, men det er jammen ikke så mye innsats som skal til før jeg stolt kan legge den på bordet.

Duken kjøpte jeg på begynnelsen av 90-tallet, mens jeg ennå jobbet i blomster og brodeributikk. Med stor glød gikk jeg igang med prosjektet, men som dere skjønner holdt ikke gløden seg lenge. Etter mange år ble jeg nesten helt ferdig med den ene siden på duken - og fin ble den da....:) 
Det skal sies at jeg hadde sydd veldig lite plattsøm da jeg gikk i gang. Med andre ord hadde jeg stor tro om meg selv og mine broderiferdigheter - for det var jo ikke akkurat noe lite prosjekt jeg tok fatt på :))

Her er andre siden av duken. 

Langt fra ferdig, men nå skal jeg jammen ta den frem og sy noen sting. 

Tenk om jeg til neste år kunne legge den nyvasket og strøket på julebordet mitt.
Akk,ja...

Ann J

Eviglevende Mariusgenser

Til jul måtte jeg bare strikke Mariusgenser til tantegutten min.
Helt utrolig at dette mønstret har vært på mote i så mange generasjoner - men det er jo ikke så rart da, for genseren blir jo bare finere og finere med årene.




Ann J